Aktuelt


LUKS versus Oslo kommune i Oslo tingrett 5.-8. oktober 2020

LUKS har stevnet Oslo kommune for brudd på aml § 2-2 og byggherreforskriften § 9. LUKS hevder at kommunen har samordningsansvaret for vareleverandørenes HMS-forhold på kommunal grunn. Kommuneadvokaten avviser dette. Partene møttes i Oslo tingrett sal 629 5.-8. oktober, og tingretten støttet Oslo kommunes syn på aml § 2-2 og byggherreforskriften

LUKS har anket dommen fra Oslo tingrett. Det er tre hovedgrunner til at vi gjorde det.

  1. Oslo tingrett har ikke lagt riktig faktum til grunn. Dette kan ha sin årsak i at Oslo kommune frafalt sin anførsel om at vareleverandørenes arbeidsmiljø var forsvarlig.
  2. Tingretten tolker aml § 2-2 på en for snever måte og legger inn tilleggsvilkår for at bestemmelsen skal få anvendelse. Dette er det verken grunnlag for i lovens ordlyd eller forarbeider.
  3. LUKS har i anken tilbakevist Oslo tingretts begrunnelse og gått dypere inn i lovens forarbeider og lovens historikk som går tilbake til arbeidervernlovgivningen.

I det følgende har advokat Kristensen trukket ut essensen av den 30 sider lange anken, som finnes her.

  • «Tingretten tolker aml § 2-2 (1) feil ved å legge inn en snever forståelse av bestemmelsens virkeområde. Når vilkårene for at bestemmelsen skal komme til anvendelse drøftes oppstilles nye vilkår som at kommunens ansatte ikke utgjør en risiko for vareleverandørene. Det er det verken grunnlag for i ordlyden, forarbeidene eller i bestemmelsens historikk. Vår tolkning er at bestemmelsen kommer til anvendelse når kommunens virksomhet, som består i planlegging, beslutningsprosesser og fysisk gjennomføring av tiltak, medfører et uforsvarlig arbeidsmiljø for vareleverandørene. Dette har støtte i lovens forarbeider, herunder i forarbeidenes angivelse av bestemmelsens formål. 
  • Tingretten har ikke foretatt noen bevisbedømmelse eller redegjort for sakens faktum. Den rettslige vurderingen blir følgelig hengende i luften. Årsaken kan man bare spekulere i, men det antas at dommeren brukte for kort tid på sitt arbeid med dommen. 
  • Tingretten tolker aml § 2-2 (2) feil ved at den hopper over hva som er det rettslige vurderingstema, slik det er formulert av Høyesterett. I stedet henger tingretten seg opp i de momentene som Høyesterett sier kan være relevante, men som de samtidig sier at verken er uttømmende eller relevante i alle saker. Vurderingstema er hvem som er best egnet til å foreta samordningen av HMS etter en konkret helhetsvurdering. Spørsmålet tingretten stiller spørsmål ved er om hvem som har mest varig og stabil tilknytning til vareleveringen. Spørsmålet er ikke relevant på noen som helst måte og vurderingen blir meningsløs fordi det er åpenbart at svaret er vareleverandørene. Høyesterett sa i dommen ble utført på. Det er noe ganske annet og et moment som tilsier at kommunen er hovedbedrift. 
  • Tingretten tolker byggherreforskriften feil. For det første ved at de legger til grunn at den først og fremst gjelder bygningsarbeiderne, ikke utenforstående. Bestemmelsen vi har anført står det nettopp at den gjelder andre. For det andre fordi kommunen har overført ansvaret til entreprenøren. Det er ikke rettslig adgang til å fri seg fra ansvaret ovenfor tredjepersoner ved å overføre det til entreprenør jf. bl.a. Lodalen-dommen hvor OBOS ble dømt iht byggherreansvaret. 
  • at et moment er hvem som har mest stabil og varig tilknytning til det området arbeidene.» 

I dokumentene under finner du litt bakgrunnsstoff om saken.